Usikkerhet om Hormuz-stredet sender oljeprisen opp for fjerde dag på rad

Oljeprisen fortsatte oppgangen tirsdag 11. august, med West Texas Intermediate (WTI) som steg 1,3 prosent og sluttet på 83,20 dollar per fat, ifølge Bloomberg. Oppgangen, den fjerde på rad, kom i en urolig handel der markedsaktører ifølge nyhetsbyrået uttrykte skepsis til at en avtale raskt vil gjenopprette skipstrafikken gjennom Hormuz-stredet, selv om tjenestemenn meldte om fremgang.

Den amerikanske energietaten EIA venter at forstyrrelser i oljetilførselen vil utgjøre om lag 600 000 fat per dag gjennom slutten av neste år, fremgår det av byråets Short-Term Energy Outlook. Krigen i Midtøsten har også spredd seg til Rødehavet, der Iran-støttede houthi-militser ifølge Bloomberg truer en skipsrute som har blitt en livline for Saudi-Arabia etter at Iran-krigen stengte eksporten fra Persiabukta.

Hva markedet kan prise inn

For norske investorer innebærer usikkerheten om Hormuz en todelt dynamikk. På den ene siden kan oljeprodusenter som Equinor (EQNR) og Aker BP (AKRBP) dra nytte av høyere oljepris over tid, mens rederier som Frontline (FRO) og Hafnia (HAFNI) kan få økt etterspørsel etter tanker når alternative ruter og lagring blir mer lukrative — Frontline steg 5,0 prosent og Hafnia 2,3 prosent torsdag 13. august. Oljeserviceselskapene Aker Solutions (AKSO) og Subsea 7 (SUBC), som begge steg svakt samme dag, kan også få oppmerksomhet dersom økt leteaktivitet følger.

Et motargument er at forhandlingene likevel kan lykkes, slik at en avtale gjenoppretter flyten raskere enn markedet priser inn. I så fall kan oljeprisen falle like raskt som den har steget, og dermed slå negativt ut for eksponerte aksjer.

Det vi kan ta feil om er hastigheten på en diplomatisk løsning. Dersom det kommer en avtale om gjenåpning av Hormuz-stredet i løpet av dager eller uker, vil dagens prisoppgang kunne vise seg å være forut for en rask reversering, noe som vil motbevise tolkningen om at den geopolitiske risikoen er strukturell og langvarig.