Trump ber DOJ granske bensinpriser – oljeprisen faller videre
President Donald Trump ba onsdag justisdepartementet granske bensinprisene og anklaget oljeselskapene for prispressing, mens oljeprisen falt til laveste nivå siden før Iran-angrepene.
Saken kombinerer geopolitisk avspenning i Hormuz-stredet med politisk press mot oljeselskapene, to faktorer som direkte påvirker aksjekursene til både norske og amerikanske energiselskaper.
Oljeprisen falt omtrent 4 prosent onsdag 24. juni, samtidig som president Donald Trump ba justisdepartementet om å granske bensinprisene og anklaget oljeselskapene for å presse forbrukerne. Ifølge CNBC ble internasjonal benchmark Brent sluttnotert 4,3 prosent lavere til 73,74 dollar per fat – det laveste nivået siden før USAs og Israels angrep mot Iran.
Nedgangen kom ettersom tankskip fortsatte å passere gjennom Hormuz-stredet, noe som dempet bekymringen for forsyningsforstyrrelser. Den avtagende bekymringen for forsyningsforstyrrelser trekker oljeprisen ned. Presidenten ba justisdepartementet undersøke bensinprisene, men Karen Young, seniorforsker ved Columbia University, beskrev utspillet som «political theater» og påpekte at bensinpriser også påvirkes av delstats- og lokale avgifter.
Hva markedet kan prise inn
Blant de berørte selskapene falt Aker BP (AKRBP.OL) 2,7 prosent til 307,10 kroner, mens Equinor (EQNR.OL) var ned 2,4 prosent til 311,10 kroner. I USA falt Exxon Mobil (XOM) 2,0 prosent til 136,90 dollar, Chevron (CVX) 2,6 prosent til 171,45 dollar, og ConocoPhillips (COP) 2,8 prosent til 106,92 dollar. Raffineriene Marathon Petroleum (MPC) og Valero (VLO) falt mindre – henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent – noe som kan reflektere at lavere råoljepris delvis kompenserer for politisk risiko.
Flere analytikere kan se prisnedgangen som overdrevet gitt at Hormuz-stredet fortsatt er en spent sone. Dersom spenningen igjen tilspisser seg, kan oljeprisen raskt ta seg opp igjen. Youngs karakteristikk av utspillet som politisk teater antyder at markedet allerede har priset inn en begrenset effekt av DOJ-granskingen.
Det vi kan ta feil om er om DOJ-granskingen får mer regulatorisk tyngde enn markedet priser inn, eller om ny uro i Hormuz raskt snur oljeprisfallet.